Delt fra folkebladet.no
Michael Andersen har i mange år jobbet lokalt med det psykososiale miljøet blant barn og ungdom.
Han ser en holdningsendring i dagens ungdomskultur som bekymrer han.
FOTO: PAULA RUIZ DE MORALES
Hvorfor er det så mye mobbing og hærverk? Hvorfor føler så mange barn seg utestengt?
Dette er spørsmål som Andersen reflekterer over. Han har i mange år jobbet med det psykososiale miljøet på Finnsnes Ungdomsskole. Og har i sine 12 år på skolen svært sjeldent opplevd vold og hendelser som voksne ikke har klart å håndtere. Men han har det siste året registrert hendelser både på skole og fritiden som vekker oppsikt.
I fjor skrev Folkebladet om mobbestatistikken blant skolene i Troms, og ifølge Elevundersøkelsen var både Finnsnes barneskole og ungdomsskole og Silsand og Sørreisa barneskole over gjennomsnittet. Da tallene ble offentliggjort i januar 2025, uttalte Utdanningsdirektoratet at økningen i mobbing vi har sett de to forrige årene, hadde stagnert. Men tallene er fortsatt høye.
LES OGSÅ:
Andersen er sterkt engasjert i saken og brenner for at alle skal ha det bra i kommunen, både på og etter skolen.
– Og da er vi nødt å endre på ting. Jeg har ingen problem med å stå fremst i toget og ta opp disse utfordringene. Vi kan ikke ha et lokalsamfunn der barn og ungdom er redde for å dra på fotballbanen, ta bussen hjem etter skole eller oppholde seg andre plasser i frykt om å bli mobbet.
– Vi kan ikke endre gårsdagen, men vi kan gjøre noe med morgendagen. Dette skal vi klare å snu sammen, sier han engasjert.
Ser en sammenheng
Som en engasjert samfunnsborger med mange roller, har Andersen en fot inni ulike arenaer. Som keepertrener for FIL fotball ser han mange av de samme ungdommene han kjenner fra andre plasser, som Fontenehuset, der han er daglig leder, eller fra Finnsnes ungdomsskole, der han har jobbet i mange år.
– Jeg kjenner jo til ungdommene, og har selv sett hendelser der jeg kjenner igjen både utøver og offer. Jeg har også blitt kontaktet av mange andre foreldre som har barn som blir plaget både på skole og fritiden.
Andersen nevner at noen av utøverene spiller fotball for lokale klubber.
– Og for meg blir det et kjempe-paradoks at man kan vise uønsket adferd på skole og fritiden, og samtidig kle på seg klubbdrakten sin og etterleve verdien som klubben står for. Fotball er dessverre overrepresentert i saker som handler om mobbing og utestenging.
Andersen, som også er styreleder i Senja idrettråd har vært i kontakt med enkeltpersoner i både FIL fotball og Senja fotball for å se hvordan de kan samarbeide tettere i lag. Han har også et ønske om å møtes med politiet for å drøfte utfordringene.
– Jeg vet ikke hva som kommer til å skje videre, men vi skal finne ut av det sammen, formidler han.
Det kan også være veldig aktuelt å ta kontakt med Mobbeombudet i Troms for å utforske Omnimodellen som tar tak i kjernen av slike utfordringer som man ser nå. Dette fordrer tetter samarbeid mellom både skole, hjem og fritid.
LES OGSÅ:
Andersen påpeker at mobbing er en helhetlig kosekvens av det som skjer på alle disse arenaene og derfor kreves det tettere samarbeid mellom alle parter.
– Barn og undom tar med seg det negative som skjer hjemme og vi voksne er rollemodeller i alt vi gjør.
Han presiserer at man kan skape både avstander og verdier som vil speile seg i dagens samfunns-utfordringer hvis man snakker negativt om andre, uavhengig av etnisitet, religion, kjønn eller for eksempel klubb-tilhørighet
– Om jeg selv sier hjemme at jeg hater FIL, så vil mine barn følge etter og vice versa med FK Senja. Å være rivaler på fotballbanen er noe helt annet, stadfester han.
Utenforskap er en versting
Fagforbundet skriver i en artikkel at den mest økende formen for mobbing er utestenging – ofte mer subtil og vanskeligere å avdekke.
Mobbeombud i Troms, Jon Halvdan Lenning, forteller Folkebladet om hvordan de ser på dagens situasjon blant barn og unge. Han utdyper at det er en høy andel av barn og ungdom som kjenner på utenforskap og liten grad av tilhørighet i lokalmiljøet.
– Å bli mobbet kan betegnes som å bli fratatt muligheten til å være en del av felleskapet. Å mobbe noen betyr at du er med på å frata andre muligheten til å være en del av fellesskapet. I det store bildet ser vi en altfor stor del av barn som kjenner på dette.
– Jeg ser en holdningsendring blant barn og unge. Det er utfordrende å skille seg ut. Du blir enten tatt inn i varmen eller holdt utenfor. Og er du ikke med på de rette folkene sine premisser, så er faren stor for at det er du som blir mobbet gjennom å bli hengt ut, kaldt stygge ting, utsatt for voldhendelser og/eller hærverk mot eiendeler, forklarer Lenning.
Et hardere elevmiljø
Folkebladet har også ved flere anledninger skrevet om hærverk og voldelig atferd blant ungdom i kommunen det siste året, spesielt ved Silsand barneskole. Brannvesen og politiet har også vært ute i media og uttrykt deres bekymring for at det over tid har vært en trend der ungdom leker med ild eller setter fyr på gjenstander uten å forstå konsekvensene av det.
Ber foreldre følge bedre med etter hærverk og branntilløp: – Noen må våkne før det går skikkelig galt
Ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttet har mobbetallene i Troms gått ned fra det siste året. Fra 2025 til 2026 har mobbetallet på syvende trinn gått ned fra 13,3 prosent til 11,8. På tiende trinn har det senket seg fra 9 prosent til 7,8.
I februar publiserte Utdanningsdirektoratet rapporten «Mobbing i en hardere elevkultur», basert på den årlige Elevundersøkelsen. Rapporten legger fram følgende poeng:
- Det er blitt en hardere elevkultur. Det brukes røffere språkbruk og skapes markante sosiale hierarkier.
- Elevene skiller likevel mellom mobbing, utestenging, erting og «roasting», og understreker at utestenging først blir mobbing når det skjer systematisk.
- Et gjennomgående trekk i intervjuene er at ansatte beskriver dagens elever som «mindre robuste» og mer lettkrenkede enn tidligere, samtidig som de forteller om en langt hardere sosial kultur med grovere språkbruk, flere småkrenkelser og en digital hverdag preget av kontinuerlig eksponering.
- Når ansatte beskriver elever som mindre robuste, kan det derfor være mer treffende å si at elevene er mer eksponerte og at det de eksponeres for, er mer intenst og mindre avgrenset i tid og rom enn tidligere.
- Forebygging må forstås som et langsiktig arbeid med kultur, relasjoner og samarbeid mellom skole og hjem, ikke som et spørsmål om å finne «mobber og offer» og sette inn enkelt-tiltak.
En helhetlig utfordring
Andersen, som er daglig leder på Fontenehuset, sier mye som er likt med Utdanningsdirektoratets rapport. Han mener også at mobbing er et større problem som handler om atferden til ungdom, også på fritiden. Ifølge daglig leder har noen av de medlemmene han har på Fontenehuset historier som handler om mobbing, utenforskap og negative opplevelser på skolen.
Han trekker også inn Gnist, aktivitetshuset for barn og unge, som er en lavterskel møteplass for ungdom i området.
– Gnist er ett viktig tiltak i Senja kommune, og her har man gode muligheter for å utvikle tilbudet videre. Og mye av denne utagerende atferden skjer på fritiden, utenfor skolen, påminner han.
Men heller ikke innenfor skolens rammer ser Andersen, som også er SV politiker, at mobbingen håndteres og motarbeides. Andersen mener at skolene virker handlingslammet i enkelte saker.
– I mine dager på Finnsnes ungdomsskole har jeg svært sjeldent opplevd voldshendelser. Dette året har det vært mange flere.
– Det er blitt normalisert at hvis man utøver vold mot noen så blir man utvist den ene dagen og kan komme tilbake og la lignede hendelser gjentar seg. Hadde jeg som privatperson gjort lignede ting på gata, så hadde konsekvensene vært deretter. Vi må tette hullene mellom skole, hjem og fritid.
Mobbeombudet i Troms tilføyer at ombudene er uavhengige ressurspersoner som kan veilede og bistå i å løse utfordringer. Han har hatt dialog flere ganger med skolene i Senja kommune, og mener de i likhet med de aller fleste er ut etter å gjøre en så bra jobb som mulig.
LES OGSÅ:
La ingen barn stå utenfor — ikke engang på Halloween
En mobber – en som trenger hjelp
En viktig del å se på, er også hvordan barnet faktisk har det. Andersen presiserer at psykisk uhelse allerede starter i barnehagen, og at en stor del av trivselen til et barn skapes av trygge voksne rundt dem.
– Dette starter veldig tidlig, og det er viktig at man jobber tett i lag med ungen sin gjennom hele oppveksten. Det er ingen barn som våkner opp og plutselig bestemmer seg for å oppføre seg slemt mot andre.
Dette er et resultat av hvordan barnet har det, og det er viktig å ta det på alvor før det eskalerer og går utover andre mennesker, gjenstander og bygg. For vi vet alle sammen at det kan ende skikkelig ille. Mennesker som ikke har det bra kan gå så langt å tenke at de ikke vil være her lenger.
– Da jeg jobbet i Miljøteamet på Finnsnes ungdomsskole, hadde jeg like mange samtaler med unger som ble mobbet, som med de som var mobbere.
Derfor kan Andersen trygt si at en person som mobber, egentlig bærer et stort, rødt skilt der set står «HJELP». Og hvis man ikke får hjelp, så eskalerer ting.
– Og så er det jo slik at det fins noen trappetrinn. De som er voldelig i ung alder — ja tenk på hvordan de blir å være om noen år hvis ingen tar tak? advarer SV politikeren.
Kommer med råd til foreldre
Mobbeombudet i Troms er tydelig på at foreldre har en stor rolle i trivselen til et barn.
– Vi trenger nok i mye større grad en voksengenerasjon som forstår og tar ansvar. Vi kan ikke overlate til sosiale medier å oppdra barna. Dette betyr at voksne i mye større grad må tørre å være tilstede der barn og unge er. Vi sender barna ut på fritidsaktiviteter og håper på det beste. De oppfører seg jo så fint hjemme, er det mange som sier. Men når gruppedynamikken i gruppa overtar så endres premissene og mange blir med på ting de vet er ugreit, men det er skummelt å si ifra, for da blir det kanskje verre, forklarer Lenning.
Han peker på at de fleste barn vet hva som er rett og galt, men sier at det er lettere å være stille enn å si imot, spesielt hvis det blir filmet. Her er det gruppedynamikken som styrer, og mange blir det han kaller «stille medhjelpere eller støttespillere» til mobbing, hærverk og vold.
– Og en ting er jeg ganske sikker på – ungdommer og barn har veldig fornuftige svar til hvordan ting bør være. Dette opplever vi når vi besøker skoler og snakker med elevene. Men når barna da blir overlatt til sin egen gruppe, tørr de da å si ifra?
Lenning kommer med tre hovedpoeng til foreldre:
- Som forelder er man nødt til å se på sin egen adferd. Du blir sett, hørt og lytta til. Hvis du sier ting som kødd, kan det oppfattes som alvor. Hvilken type rollemodell er du?
- Er du blitt mamma eller pappa, så har du gjort en investering. Vær tilstede og still opp. Vi trenger ikke at alle plutselig blir fotballtrenere, men det er viktig for barn og unge at voksne er til stede med råd, støtte og veiledning.
- Blir du kontaktet av noen som er bekymret, en lærer, en annen forelder eller lignende – ikke gå i forsvar. Tenk heller at dette er noe vi må finne ut av i lag.
Lenning trekker også fram at Omnimodellen er et godt verktøy kommuner, barnehager, skoler, og idrettslag kan benytte seg av.
– Det som trengs er at vi alle har en felles forståelse av hvordan vi kan skape gode fellesskap og i tillegg forstår hva som er faresignaler for fellesskap som beveger seg i feil retning, sier Mobbeombudet i Troms og avslutter:
– Skal vi kunne gjøre noe med denne samfunnsutfordringen må vi sikre en altomfattende innsats. Her må både barn, unge, foreldre, besteforeldre, politikere, lærere, rektorer, trenere og alle brette opp ermene.
Andersen tilføyer til slutt at han er på saken for å starte gode samarbeid mellom skolen, fritidsaktiviteter, familier og kommunen. Han mener også at alle parter bør slå seg sammen for å kunne snu den urovekkende ungdomssituasjonen.
– Jeg har jobbet med barn og ungdom i snart tyve år, og jeg står fortsatt for rettferdighet og mangfold for alle i denne kommunen.
Publisert:11. juli 2026 kl. 09:05