Vi var innom en brukt-butikk som vi tidligere hadde vert innom noen ganger før. Eg og min datter, på tur utover i bygda på Senja. Vakreste Øya i Skandiavi…
(1982 da gikk eg i 8.-klasse, kanskje huske litt feil)
Mye gamle ting, noe slitt og kanskje noe oppbrukt og nesten ødelagt. Mye er fra samlere som har tatt opprydding og kvitta seg med noe.
Er vel det som er spennende med å vandre i en sånn brukt-butikk.
Denne butikken har stort utvalg av LP-plater, eller som ungdommen kaller for vinyl.
Vi kommer aldri gjennom hele utvalget, vi har prøvd flere ganger.
Det er mye og usortert. Men kvaliteten er sånn gjennomsnittlig god. De selger ikke oppskrapa vinyl.
Så vi ble oppmerksom på en LP fra en norsk artist, kjent på 1980-tallet. Vi kjøpte den og gikk over veien til en kafè som også har utstilling av kunst i forskjellige former. Mye interessant.
Så vi satt der etter at vi hadde kjøpt kaker og kaffe, dvs. Eg bestilte kaffelatte, såklart.
Eg begynte å fortelle om denne norske artisten som ble populær da eg gikk i ungdomsskolen.
Eg forteller alltid om artister fra min ungdomstid og eg synes det er så bra at ungdom i dette årtusen liker musikk som ble spilt av mennesker, ikke noe digitale maskineri.
Inne i hodet mitt kunne eg høre bandet spille noen av de sangene, og Gry Jannicke sang om svake mennesker og bandet spilte reggae-rytme. Eg kom til å tenke på at min datter kunne ikke høre det som eg hørte i mitt hode, ellers ville det vert en helt anna historie. Men litt magisk syntes eg likevel, siden det er lenge siden eg har hørt musikken som ligger på den vinyl-plata som ligger i platecoveret her, men som nå også er lett å finne på digitale plattformer ute i det store internettet.
Er det den store kontrasten fra 1980 og 2026 og det å ha vert med heile veien… og det å tenke på unge mennesker som ikke helt veit hva som var før år 2000?
Hvordan kunne vi lytte til musikk uten det digitale og uten Internett. Hvor kommer lyden fra?